Nå skal vi igjen skremmes livet av. Både røykere og ikke-røykere. Det er tid for nok en skremselskampanje fra Helsedirektoratet. For å kontre og motvirke vår nikotinatferd har staten en rekke tiltak i ermet. Skyhøye avgifter på tobakk, røyketelefon, informasjon og kampanjer. De tre første tiltak fungerer dårlig, mens statens propagandavideoer er en helt annen skål.
Antirøykekampanjen, som ifølge DN kom på over 10 milioner, viser voldsomme bilder som er egnet til å skape avsky mot nikotin. Fire svært grafiske filmer viser operasjoner, og er lik de horrorfilmene som skulle få undomsskoleelever og gymnasiaster til å slutte å røyke på 60-tallet.
Da ble vi påtvunget filmen "Bills siste sigarett". Vi satt vantro nede i kantina og så på at stakkars Bills ble skåret opp og åpnet for å vise hvordan kreftødelagte lunger ser ut. Noen besvimte, noen ble kvalme og noen kastet rullingsen i nærmeste søppelkasse.
På Bankgata fortelles det at selv overlærer Kvanum syntes filmen var så ille, at han slo igjen luka foran linsa når stakkars Bill ble sprettet opp. Noen trøst var det imidlertid ikke å få. Som datidens eksperter sa; - Ja, dere må gjerne ble skremt, men dere dør ikke av det!
Det er det dessverre alt for mange som gjør. Hvert år dør rundt 7000 mennesker av av skader direkte relatert til røyking.
Fra enkelte hold manes det til forsiktighet i forhold til skremselsfilmer fordi de kan forsterke røykernes intensjoner om å røyke. De kan virke helt mot sin hensikt. Kampanjen truer med andre ord folks handlingsfrihet, og for å gjenvinne følelsen av frihet, fortsetter man å røyke.
Dette kalles psykologisk reaktans, og derfor bruker det offentlige fagfolk og sosialpsykologer i utformingen av kampanjer for være sikre på at de har den ønskede effekt.
Det er ingen enkel sak å få personer som har røkt i 40 år til å stumpe røyken. Dette er mennesker som har lang trening i å behandle uønsket informasjon. Noen er blitt immune.
Virker det å skremme livet av folk? Det kan se slik ut. Siste antirøykekampanje fikk over 100.000 mennesker til å stumpe røyken. Det betyr en dramatisk bedring i folkehelsen og massive innsparinger i helse- og sosialbudsjettene.
Antallet røykere har gått kraftig ned. For noen år siden røkte rundt 35 % av befolkningen. Nå er tallet nede på 25. Et røykfritt Norge er det ingen som tror på. Selv om enkelte gjør sitt ytterste for å få det til. Noen går kanskje litt for fort fram? Da fylkestinget vedtok å forby røyking og snusing blant elever og lærere i videregående skoler, ble saken anket til departementet. Der ligger den.
Og mens bykråkratene funderer, man kan jo vi andre lure på hvorfor fylkeskommunen i sin røykestopp-iver ikke innhentet faglige råd? Litt likt sine antirøykekolleger lenger opp i hierarkiet.
