Demningene brister

Skolemedisinen drives fra skanse til skanse. Snåsamannen er blitt årets bestselger på bokfronten. Telefonkatalogen flyter over av terapeuter i alle avskygninger, og våre innerste gjemmer er blitt svært interessante for en ny gruppe hel- og halvprofesjonelle medmennesker. Nemlig de mentalhygieniske. De som trår til med ei stakefjær og litt innvortes Plumbo når avløpsrørene tettes av usortert avfall. Iris har fått konkurranse fra uventet hold.

På detprivate plan manifesterer tilstoppingen seg særlig i vår søken etter å få besvart de store og grunnleggende spørsmål i vår eksistens. Menn ligger i vånde hver eneste høst og grubler på om Glimt berger plassen i eliteserien. Hjernen går etter hvert på tomgang, og til sist knyter det seg helt. Men vi blir aldri noen storforbrukere av urtebad og eteriske oljer. Til det har vi heldigvis Vinmonopolet. Kvinner har også sine knuter og kvaler. De er selvsagt av en mye dypere art og et helt annet kaliber. Nemlig: kan min elskede tenke seg å være utro? Drikker min sønn alkohol i helgene? Har jeg lagt litt på meg? Svaret på de tre siste spørsmål har med natur og empiri og gjøre, og har vært det samme siden arilds tid. Ja, dessverre. Slik er det bare. Det er en bit av Livet. Take it, or leave it.

Kommer man i nærkontakt med disse basale mysterier, er man offer for et syndrom. Et syndrom er et symptomkompleks. En blanding av litt fremmede gestalter som hver for seg ikke er så skumle. Det er først når de blir skikkelig kjent med hverandre, at de må tas seriøst. I tidligere tider grublet jeg enormt, var folkesky, jeg hadde hukommelsessvikt, gastritt, flakkende blikk og så stadig Fanden på veggen. Jeg må ha hatt et Post Etanol Syndrom. Et jævla PES. Ingen autoriteter, med eller uten offentlig godkjenning, kunne gi meg noen fortrøstninger om snarlig bedring.

Men så kom den famøse helseminister Høybråten kom opp med ideen om Grønn Resept. Lanseringen av denne revolusjonerende nyskapning innvarslet en brusende vårløsning i mange oppdemte sinn. Opptil flere fargerike brosjyrer ble distribuert fra Løvebakken. Hefter som skisserte hvilke botemidler som finnes for de av oss som måtte lide av de nye syndromer og fortetninger av alle slag. Alternative behandlingsformer er nå likestilt med skolemedisin. Det er svært gode dager for healing, akupunktur, kranisk osteopati, holistisk healing, kinesiologi og aromaterapi. Går du rundt som en båtsmannsknop, eller en kjerringknute for den del, så er det hjelp å få. I dag kan man på Statens regning presentere en henvisning hos en kaftankledd mystiker med glovarme hender, og med en ametyst i navlen og et par velplasserte krystaller i kroppsåpningene blir man kanskje kurert?

Men mine tidlige problemer ville nok blitt løst en gang for alle, hadde jeg hatt råd til å oppsøke en rosenterapeut. Under et lunkent ullteppe blir man, ifølge nyrensede kilder, befølt på sensitive steder av kroppen man ikke ante eksisterte. Denne sensasjon, sammen med aktiv hyperventilering, fører etter hvert til at alle demninger brister. Til slutt ligger man i fosterstilling, oppløst i snørr og tårer, og formelig tigger om å få tilstå ting man ikke ante man var skyldig i. De gjør det ikke bedre på Guantanamo.
De strafferettslige perspektiver får Knut Storberget grunne litt på.