Jeg husker ennå med gru de årlige besøk hos skoletannlegen. Vi skalv av skrekk for å sette oss i den elektriske stol, for deretter å bli boret sønder og sammen. Nå, årtier etter, sprenger amalgamet seg ut overalt.
Et av de store norske politiske mysterier, og nok et bevis på at vi er Annerledeslandet Nummer En, er at tennene ikke er en del av resten av kroppen. Mens man må ut med en liten egenandel for å få behandling hos lege for alt mellom himmel og jord, så må man i banken for å låne penger hver gang det murrer i de knudrete hjørnetenner.
Jeg vet ikke hvorfor dette systemet har fått bestå helt opp til våre dager. Men nu når representantene for gebissgenerasjonen snart er under torva alle som en, er det på tide med en revisjon av dette vanvittige system.
Etter hvert har det gått opp for folket på Løvebakken at noe bør gjøres. Det er faktisk et politisk flertall for å få tennene i harmoni med resten av kroppen, men ingenting gjøres. Det vil si; man har satt ned en komité for å utrede problemkomplekset.
Deretter skal den jobbe langsomt i flere år. Så skal saken ut på høring i alle de instanser som måtte ha den minste interesse av saken. Alt fra de direkte berørte tannleger til produsentene av kvikksølv og de ymse legeringer som etter hvert finnes i de tusen hull. Jeg ser for meg at dette vil ta tid.
I mellomtiden er det ingen hjelp å få. Enten du er uføretrygdet, minstepensjonist eller mottaker av annen trygd. En god tannhelse vil derfor ennå i lang tid være et spørsmål om en fet lommebok.
Når man leser de ymse avisbilag om folks inntekter, så kommer tannlegene alltid høyt på lista. Og det finner jeg ikke det minste rart. Man skal ikke ha tilbrakt mye tid på ryggen med kjeften på vidt gap før tusenlappene forlater lommene i et akselererende tempo. Gap opp. Spytt ut. Tusen spenn.
Men når jeg hver fredag kaster mine øyne på annonsen for Bodø Tannlegevakt blir jeg helt vill i nikkersen. Under Kunngjøringer står den der med hvit skrift på sort bunn, som en reklame for en leverandør av gravstøtter. Og sammenligningen er kanskje ikke så helt gal.
For skulle det skje noe med tanngarden etter klokka fire en fredag, er du prisgitt den private tannlegevakt. Og er det dyrt hos din vanlige Dr. Røskerud, så blir du flådd på lørdag og søndag. Greit nok at de skal ha sitt vanlige honorar, men i tillegg beregner de seg 75 % ekstra på toppen av satser som allerede er hinsides alt. Og når du har fått deg en midlertidig fylling og betalt 175 %, plusser de på kjøregodtgjørelse!
Mitt lille knep for å slippe dette økonomiske mareritt er følgende;
Ha alltid minst ti stykker Paralgin Forte samt et brett penicillin i medisinskapet. Alt koster litt over hundre kroner pluss resept fra fastlegen. Spis i vei, og vent på mandagen og nok et besøk hos en stand som ikke har økonomisk magemål.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar