På vill jakt

I høst kom en sjokkerende melding fra landets forhandlere av ammunisjon til de sivilt bevæpnede horder. De var utsolgt for blyfritt! Over hele landet opplød et ramaskrik. Man skulle tro at verdens oljeraffinerier hadde gått tom for et annet blyfritt produkt.

Det er noe manisk over enkelte menns forhold til høstjakta. Som gramonser sniker jegerne seg rundt, og bare sikler etter å få revet nok et blad av kalenderen. Enkelte kan nesten ikke vente på å få løsnet skudd. Turgåere går, bokstavelig talt, en uviss skjebne i møte.

For hver eneste høst fylles avisene med jakthistorier. Den ene mer usannsynlig enn den andre. Her skytes kyr og sauer, hvis man ikke i blodrusen tar livet av jaktkompisen. Mang en gammel traktor har blitt perforert til det ugjenkjennelige. Den lignet jo så jævlig på en elg! Gråtass drept av villbass.

Men nå er det et skifte på gang. Kvinners inntog på bred front i alle samfunnets aktiviteter, har sørget for det. Halve Stortinget er fylt av kvinner, og regjeringen renner over av feminine verdier. Stille og rolig har kvinnene tatt makten. Det har tatt dem noen år, men nå er vi menn i et definitivt mindretall. Både i antall hoder og beslutninger.

I inngangen til det nye årtusen er det noen ytterst få mannsbastioner som ikke var blitt stormet og rasert. Der vi kunne trekke oss tilbake og leve et slags liv for oss selv. Bilmekking og høstjakt var to slike. 

I garasjen, i den grad man kom seg inn, fikk vi være i fred. Det får vi til dels ennå. Bare vi ikke blir for lenge. Det er noe skummelt når menn forsvinner inn i sin egen verden. Men mekkes det på konas bil, er det ikke grenser på velvilje. Oppildnet av lovende soveromsblikk går det varmgang i både mekanikere og fastnøkler.

Det var også en gyllen periode i våre liv da far med en slags samvittighet kunne snøre sekken, tromme sammen sitt gamle jaktlag og stikke til skogs. Slik vi menn har gjort til alle tider. Både under Gerhardsen og Quisling.

Våre dekorerte og nesten mytologiske ”Gutta på Skauen” var utrustet med falske papirer, eplenikkers og et og annet våpen. Dagens gerilja har kredittkort, den aller siste Bergans, Gore-tex, høyteknologiske våpen og alle tenkelige sorter fast og flytende proviant. Dyrt blir det, men ”ka farsken!”

For hva betaler man ikke for å få litt ørens lyd? Daglig kvinneglam blir gladelig byttet ut med tilsvarende fra hund. For hvem teller vel de tapte hjemmefrontslag, på elg- og ulv- og jerv- og rypejaktas åpningsdag?

I gamle og nye koier våkner urinstinktene til live igjen. Etter ett års dvale, flyr gutta rundt som vårkåte oksekalver. Om de kommer seg opp om morran er av mindre betydning. At matstellet blir så som så, er uinteressant. At det lyner og tordner og høljer ned, passer egentlig veldig bra. Full fyr i peisen og en snurrebass på snurredassen. Og Hr. Berthelsen og han Bache Gabrielsen er hjertelig til stede under samtlige bordsetninger.

At prisen for ei rype etter bensin, mat, godt drikke, helikopterturer, ny hagle, nye klær og timer hos hundepsykolog ender opp femsifret, er underordnet hensynet til ei ukes frihet helt uten ansvar. Til nå. Under årets høstjakt vil kvinnene stå tett som blyfri hagl. Til lysken i lyng.

Forsvunnet er den årlige husmorferien som kvinnene i tidligere tider bevilget seg med gubben ute av huset. Borte er de avanserte venninnetreff med slanke stettglass og taxi hjem klokka fem. Nå skal de jaggu være med på jakt!

Og det smeller fra loft og til kjeller. De har trent i månedsvis. Lufta er gjennomhullet. Jaktprøven har de faktisk klart å avlegge med lukkede øyne, og viftende en blodfersk licence to kill står mor bredbeint med ei livsfarlig og nyanskaffet dobbeltløpet hagle. Det er sist i verdens tid! Og stirrende inn i to sorte hull har vi ikke mye vi skulle ha sagt. Om noensinne.

Hvor skal vi nå dra for å få leke litt tulling alene? Skal vi ikke få være i fred ett sekund? Hvordan skal dette ende? Vi har snart ikke mer terreng å miste. For ikke å si; gi bort. Min gamle venn og poet Terje Nilsen har satt ord på vårt kjønns uro over tingenes tilstand:

Nu ser æ ho bøy sæ, og tar håran fra sluken.

Det neste ho tar e’ vel ballan og kuken!