Jeg synes å tilbringe mer og mer tid sammen med godt eldre mennesker. Ikke at jeg bevisst søker dette geriatriske samkvem, men etter å ha blitt kjølhalt i 14 dager på et maritimt seniorcruise, er jeg nå midt ute på en såkalt boksalgsfremmende turné sammen med de tre røvere Hals, Hoff og Horsdal.
Årsaken er at vi er utgitt på samme lokale forlag. De tre H-er og undertegnede som Hund utgjør derfor et lite, litterært 4H. Det medfører en del arbeid som signering av de respektive verk, og i de eldre herrers oppfinnsomme vokabular blir dette fort til en signingsferd. Det er snart bare velsignelsen som mangler, men da de er på fornavn med alle geistlige i hele Nord-Hålogaland bispedømme, er det nok bare et spørsmål om tid.
I disse fimbultider kan de ukentlige boksigneringer være en svært så hustrig opplevelse. At Shirley ikke har frosset i hjel for lenge siden er meg et mysterium. Men så fort vi har benket oss i et iskaldt Glasshus, stimer det kjøpelystne rundt de eldre moromenn. Spesielt den selvutnevnte kanonér og Obergefreiter Horsdal er et evig oppkomme av ideer.
Her forleden satt han krumbøyd over sitt arsenal med kalligrafiske fjærpenner og formulerte tunge slagord som ifølge ham selv ville øke salget av herrenes Røverhistorier med 300 prosent. Det første var nokså enkelt, og gikk ikke helt inn hos målgruppen som kom slepende på ferske Rimi-poser; Kjøp 2, betal for3!
Men den som tror at han ga seg med første sverdslag, han kjenner ikke den selvsamme Horsdal. Om ikke salget gikk til himmels, så opplød en unison latter til himmelen da hans andre forsøk lød;
Kjøp 2, og få en utstoppet spekkhogger på kjøpet.
Og oppmuntret av tilbakemeldingen forfattet han likegodt et nytt opprop:
Kjøp 3, og få et bilde av en ung og naken Hoff på isbjørnskinn.
- Det e godt retusjert, smetter Hoff inn, og de ler godt både de unge og litt eldre Bodø-damer som aldri synes å få nok av trekløveret. Og har man ikke helt visst hvem de var, så er denne troika bedre informert om byens innvånere av begge kjønn enn samtlige byråkrater hos både Kemneren og på Folkeregistret.
- Dæven, æ huske æ dansa med ho dær, kan plutselig Hals meddele mens Hoff setter kaffen i vranghalsen i ren iver etter å meddele at - det gjør pinadø æ å. Og da er de ustoppelige. Anekdote avløser anekdote, og om de har løyet så lenge at de selv tror på det, vites ikke. Men de mest fantastiske historier fremføres med patos og innlevelse, og er det ikke tjyvløgn så er det i hvert fall ikke langt fra sannheten.
De har vært innom et utall yrker i sitt lange liv. Hoff er nok den mest bereiste med tjeneste som presseoffiser i Libanon, og den mest uforferdete. Hans vågale, og til dels uvettige stunt i de gebrekkeligste farkoster kunne fylle flere bøker, fra padling i badekar til opptil flere spektakulære havarier på land og hav. Han er berget fra en sikker vanskjebne ved flere anledninger, og er vel det nærmeste man kommer en svært god kjenning av både politi og Redningssentral.
Og Hoff er ikke ny i bokbransjen. Han er utgitt før, medlem er han av Nordnorsk Forfatterlag, og jeg fikk anledning til å studere hans siste opus ”Hr Hagenbecks orgelmusikk” da vi for en stakket stund var kommet oss inn i varmen på City Nord. Utkommet i 250 nummererte eksemplarer, med egne fantasifulle illustrasjoner og glanset omslag av Hieronimus Bosch burde jeg visst bedre enn å spørre hva den handlet om?
Etter bare kort tid gikk det opp for meg at selv sujettet var mer surrealistisk enn Salvador Dalis villeste feberfantasier. Bare Horsdals fremvisning av sin siste salgsutløsende plakat om en boks gratis surstrømming, berget meg fra å måtte formateres på nytt.
Og nu er Hoff akkurat ferdig med en barnebok om en sjiraff som har rømt fra et russisk sirkus. Den arme sjiraff ender etter hvert opp som brannstige i Bodø, og jeg foregriper vel ikke begivenhetene hvis jeg antar at den kommer til å fylle et darwinistisk tomrom.
For en innflytter er de et sant skattkammer av byhistorie. De må kjenne alle i samtlige slektsledd fra da byen het Hundholmen, og frem til våre dager. De er på hils med alt som kryper og går. Og skulle en av herrene ikke ha det 100 prosent klart for seg ”kem han e unna”, så iler den som virkelig vet til med utfyllende informasjon slik at ingen krok er mørk.
Deres dag er fullpakket av møter og avtaler, og midt i en signering kan Hals bli borte. Bare for plutselig å dukke opp igjen med nisselue over et vidt gap i en haug av rødmussede medlemmer av Bodø Håndverkersangforening. De andre to leer ikke på hodet.
Så ble da kanskje ikke 4H-mataforen så gal allikevel. De har både hode, hjerte og hender så det holder.
Nu får vi alle håpe at helsa også holder.
Lenge.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar