Forsøk på ønskeliste

(Om bare noen måneder er det jul igjen.... Måtte bare ta fram dette hjertesukk fra anno dazumal.)

Forsøk på ønskeliste

- Æ hold’ på med ei ønskeliste, sier min sønn sånn helt en passant under et at sine daglige raid i kjøleskapet. Og jeg skutter meg i sofaen og mer enn aner at nu får tusenlappene større vinger enn det største Always Ultra. Men det gir meg faktisk en idé. Hva om jeg skrev en ønskeliste for en gangs skyld? Avspist med slips som man er blitt i decennier.

1. En ny ullgenser. 

Dette har plaget meg i mange år. Jeg og en god venn leide en gang en leilighet i Leif Aunes vei. Det endte i tilnærmet katastrofe med underskriftskampanje for å få oss ut av området, da begrepet fargerikt fellesskap og stadig døgnvillhet var ukjente begreper i Nedre Rønvik. Et av våre siste gjøremål før vi flyttet, var å vaske klær. Fattige som vi var, og med sterke prioriteringer mot fluider, eide vi ikke vaskemaskin. Det ble å benytte byens eneste Vasketeria. 

For to som var oppvokst med mødre og andre litt eldre kvinner rund baut, var dette et uutforsket territorium. Men det gikk forbausende bra med alt som var av bomull. Og da vi stod igjen med en søppelsekk med hjemmestrikkede og Prinsen-innkjøpte ullgensere i alle tenkelige fasonger og mønstre, var det at overmotet tok oss. Inn med alt. Minste temperatur, og easy does it. Ut kom de sånn noenlunde i fasongen, men vi kunne ikke dra de med oss hjem i søkkvåt tilstand. Det ble til at vi kjørte dem en runde i tørketrommelen.

Den første som ble dratt ut etter hårene, var den siste fra min daværende kjærestes hånd. Den var strikket i både tynt garn og på tynne pinner. Det hadde jeg observert over en lengre periode. Kjærlighetserklæringen fremstod nu som en tovet ulldott, og stod av seg selv med to stive og korte ermer i anklagende positur overfor dette amatørmessige forsøk på å gå Garderoberenseriet i næringen. Ikke mindre enn ti stykker av sorten, likelig fordelt mellom vaskeekspertene, ble stedt til hvile i nærmeste søppeldunk. Og tildragelsen måtte ikke nevnes. Ble vi utesket om manglende ull-holdig garderobe, skulle vi svare at vi dessverre var blitt bestjålet.

Siden har jeg vært tilnærmet fri for ull mot huden. I år ønsker jeg meg en ny. Den skal i vaskeøyemed forbli uberørt av (mine) menneskehender.

2. Strømavbryter

Når et legeme senkes ned i vann, ringer telefonen. Og når man sliten og litt avbala en ettermiddag skal dra pleddet over strupehodet, bryter tredje verdenskrig ut hos en hjemmeværende tenåring nettopp ferdig med rekruttskola. Det skytes og datakriges slik at tapetet på andre siden av slagmarken krøller seg. 

Da er det man skulle ønske at det fantes en hendig liten trådløs dings med én bryter på. Den skulle med en enkel manøver mørklegge skjerm og datamaskin. Eneste levelige tilholdssted ble da utendørs. Slik kunne man la roen senke seg og kropp atter falle.

Jeg ønsker meg en slik. Sterkt.

3. Dusjdreper

I serien ønske-dingser er jeg nu kommet til en innretning som kunne fjernstyres fra sofaen. Den skulle sende signaler til dusjen og slå av varmvannet etter at avkommet hadde stått der uvirksom i fem minutter. Eneste alternativ var da å måtte stå i dagdrømmerier og hestsove under kaldt vann. Det ser jeg ikke helt for meg.

4. Remedier mot røykesug

Det finnes snart medisiner og vaksine mot alle lidelser mellom isse og fotblad. Ekte som imaginære. Men ikke Fanden om noe legemiddelfirma klarer å finne opp en pille som fjerner røyksuget for kortere eller lengre tid. Heller ingen av de utallige produsenter av naturmidler som skal hjelpe mot alle plager der skolemedisinen kommer til kort. 

Tenk for en velsignelse for alle utesteder som i disse dager sliter med røykere som ikke kommer til byen før ti minutter før kranene stenges. Omsetning og trivsel ville gått i taket. Men det blir vel med drømmen. Jeg får heller ønske meg et Høybråten-tomt Storting. Der er nok litt mer innen rekkevidde.

5. Isfrie bilruter

6. Akselererende global oppvarming. 

Dette er to sider av nesten samme sak. Jeg er lei av å fryse. At Maldivene og halve øyfloraen i Stillehavet vil forsvinne når havet stiger, får så være. Pittoresk fattigdom i 30 grader pluss kan man faktisk oppleve rett over Kjølen på Pite Havsbad.

7. Ulysses i kortversjon

Nesten alle jeg kjenner har bøker. Noen har opptil flere tusen. De aller fleste har Ulysses av James Joyce. Verdens mest kjøpte og uleste bok. Etter Bibelen. Jeg har begynt på den fem ganger, men nu er jeg lei. 

Så nu vet dere beskjed. 

Jeg lever i håpet.