Helt gresk

Akkurat nå, når regnet hamrer nådeløst på termopanen og man må ha slagstøvler for å komme seg på Olakiosken, sender jeg en tanke til grunnleggerne av vår europeiske sivilisasjon. Slik den nå en gang manifesterer seg. Dere vet den som Mahatma Gandhi fikk spørsmål om? Det foregikk visstnok slik;

- Hva synes du om den vestlige sivilisasjon?

- Det hadde vært en god idé.

De arme hellenere har stått på sivilisasjonens barrikader lenger enn de fleste. Urgrekeren kom på banen rundt år 3000 f. Kr, men ga ikke lyd fra seg før 1200 år senere. Da var det ingen som skjønte hva han sa, og begrepet ”Helt gresk” oppsto. Både i skrift og tale. Når vi skriver 2011 er det enda færre som forstår hva grekerne sier eller holder på med, med Papandreos krav om folkeavstemning som et foreløpig uforståelig høydepunkt.

Men idrett kan de litt om. Da de første nyere olympiske leker ble arrangert i Aten i 1896, hadde grekerne holdt på med forprosjektet siden år 776 f. Kr. I over tusen år sprang de litt rundt omkring, drev med fribryting og kastet spyd og diskos veggimellom. Rester av disse olympiske grener kan fremdeles oppleves under et måltid på en gresk taverna. Da gjenopptas diskostradisjonen med håndmalt porselen, og maten serveres alltid på spyd. 

Grekernes bidrag til Europas drikkekultur kan uttrykkes i to ord. Ouzo og retsina. Førstnevnte er 96 % sprit fra druer eller rosiner, og smakssettes med litt anis, koriander, nellikspiker og kanel. Livsfarlige greier som skifter farge hvis du er så uheldig å vanne den ut. Retsina er en merkelig hvitvin og årsaken finner vi (selvsagt) i antikken. Da ble vinen oppbevart i åpne amforaer og for at den ikke skulle bli styggere enn den var, helte grekerne litt harpiks på toppen for å stoppe oksygenets nedbrytende arbeid. Nå tilsettes harpikssmak, og det blir som å drikke granbar. 

Vi har også fått en rekke ord og begreper fra Hellas. Marathon er et. Det oppsto i 490 f. Kr. da budet Phidippides halset fra Marathon til Aten med beskjed om at perserne lå i fjæresteinene og var klar til å hærta landet og legge alt øde. Ikke ulikt det den europeiske sentralbanken har truet med. Maratondistansen kunne den spreke Phidippides ha spart seg, for da som nå var det streik i både Sparta og Athen.

Store tenkere har de også hatt. Sokrates og Platon har drevet millioner av studenter til vanvidd, og spesielt førstnevntes reaksjon mot sofistenes skeptisisme, erkjennelsesteoretiske relativisme og verdinihilisme har vært en lei nøtt å knekke. Og alt dreier seg om marginaløvelser innen humanoria, og ikke et vettig ord om økonomi. Selv Pytagoras’ læresetning kan ikke overføres til noe matnyttig som kunne brakt grekerne opp av sin økonomiske hengemyr. 

Men de har mye seg selv å takke. Ordet skatt, kemner og ligningskontor skal visstnok ikke finnes i deres vokabular, og korrupsjonen gir seg de mest fantasifulle utslag. I august stanset staten pensjonen til 1.473 mottakere over 90 år etter å ha funnet ut at de alle var døde! Da de så fant ut at det var registrert over 9.000 pensjonister over 100 år i landet, toppet det statistikken for 100-åringer i verden. Det riktige tallet er 1.700, og alle lever på dadler og yoghurt.