Julekort

I gode, gamle dager kom det en hagl-eling med julekort ved dette leite. Nå er ikke Postverket det det en gang var, og det er ikke hver dag at posten kommer fram heller. Men vi som har levd noen år kan faktisk av og til ta oss i å savne de koselige julekortene med hilsen fra fjern og nær.

Men etter hvert som de litt eldre avsenderne forlot denne jammerdal, ble de sjeldnere og sjeldnere, og det siste som vår lille kjernefamilie har mottatt var et bilde av to julepyntete barn i nystrikkede gevanter. Eller fra min venn Knut Storvik som en illustrasjon på Facebook hver gang han vil gratulere en aller annen kjenning. 

Men hvordan oppsto nå denne utdøende tradisjon? Vi må over Nordsjøen. Verdens første julekort, Cole-Horsley-kortet, ble utgitt i England i 1843 og kom i et opplag på bare 1000 stykker. Det var håndkolorerte litografier, og motivet på det første julekortet viser en engelsk familie som feirer jul, og bærer påskriften "A Merry Christmas and a Happy New Year to you".

Forlaget Beyer i Bergen var det første som trykket norske julekort i 1870, men det var først tiåret etter at noen omfattende norsk julekortproduksjon kom i gang. Mange kort var importert, særlig fra Danmark og Tyskland. Som i England ble skikken formet av Postverket. Først i 1883 ble det tillatt å sende private kort. Av en eller merkverdig grunn var det i starten bare tillatt å sende brev. Et åpent kort skulle man ha seg frabedt.

Og snart var det duket for en skjeggete skapning. Den første norske julekortnissen ble tegnet av Wilhelm Larsen i 1883, men den fremste norske nissetegner ble likevel Nils Bergslien.  Han spesialiserte seg på humoristiske bilder med tykke smånisser med stor lue og langt hvitt hår, godt plassert i et sidrumpet, norsk bondelandskap.

Forlagene engasjerte kjente kunstnere som Hans Gude, Theodor Kittelsen og Erik Werenskiold til å lage seriøse julestemninger, men disse solgte dårlig i forhold til nissekortene. Andre populære kort var de med geografiske motiver som fortalte slektninger hvordan det så ut der man bodde. Av og til så det ikke ut.

Heller ikke julekortene unngikk motesvingninger. Ved århundreskiftet var heltekort populære, med bilder av Fridtjof Nansen på ski eller Henrik Ibsen foran Stortinget. Og i perioden rundt unionsoppløsningen ble det populært med patriotiske kort, men nissekortene beholdt stillingen helt til det siste. Under okkupasjonen ble kort med nisser i store, røde toppluer brukt som anti-tysk propaganda, inntil de tyske myndighetene i 1942 nedla forbud mot å tegne røde toppluer.

Hva annet har vi mottatt? Den ekte norske ”matjula” måtte bildesettes, og da kom grisen fram.

Julenek og vinterstemning er to andre, og ofte er motivet livet opp med aktiviteter i snøen. Dog av den mer uskyldige art. Noen snøfnuggmanøvrer a la Inge og Sten eller Jørn Hoel skulle man ha seg frabedt. Så ta vare på de gamle julekortene. De er en del av vår kulturarv, og har en morsom historie å fortelle.