Det spørs

Antagelser er alle katastrofers mor. Det må kunne fastslås etter nok en gang å ha tapt med et halvt hestehode for Reservelaget i den ukentlige quiz på Kafka. Nok en gang har jeg vinket farvel til hundrelapper som kunne brakt denne skribents husholdningsbudsjett over fattigdomsgrensen.

Jeg har alltid vært svak for denne form for briefing med fullstendig uvesentlig allmennkunnskap. I tidligere tider var jeg et fast innslag under nattlige bataljer i Trivial Pursuit. Og en av mine søteste seire kom sent ei natt da samtlige motstanderne ikke trodde at jeg hadde hørt navnet på vårt første barneombud. En hul latter, og ei Målfrid Grude Flekkøy tørket fliret av mer enn en kjeft. Men jeg digrederer. (Hvis dere vet hva det betyr?)

Det har blitt et fast innslag i min ellers så ustrukturerte hverdag, denne lokale utgave av ”Hvem vet mest”. Fullt hus er det hver gang, og de ivrigste benker seg allerede to timer før startskuddet går. Ikke kan man reservere bord, og det er like moro hver gang å observere når et lags interne kommunikasjon har brutt fullstendig sammen. Da kommer alle ti minutter før start, salig i troen på at Per eller Pål har tatt av bord. Bare for å finne alt opptatt og deretter ende trangt og forkrøblet på vonde pinnestoler i en tilnærmet katakombe nede ved toalettene.

De som lager spørsmålene er tilnærmet suverene i sine valg av kategorier. Nytt for året er at jumbolaget får velge en kategori til neste gang. ”Hva om vi velger runking?” lød utfordringen her forleden. Og den som trodde at det er vanskelig å finne ti spørsmål som har med salige Onan å gjøre, den tar skammelig feil. Det ble løst både intelligent og riktig så morsomt. På papiret. Men så var det da også byens første store kjendis i tospann med sitt kvinnelige korrektiv, som stod for onanien. Og her må jeg be om ikke å bli oppfattet i bokstavelig forstand.

Knut Eide ligner i dag ikke mye på den forsakte figur han gestaltet i Stompafilmene på 60-tallet. Og det skulle nå for så vidt bare mangle. Mye vann har rent i Lopphavet siden den gang. Men at han har stått på en scene før, er tydelig. Diksjonen er forbilledlig. Spørsmålene passe intrikate, og når han kan meddele at neste kategori er kvinnelige tegneseriefigurer, røskes det kollektivt i både naturlig og kjøpt hår. Vi vet så inderlig vel alle sammen at han er eier av nesten samtlige norske tegneserier som er kommet ut etter andre verdenskrig.

Verre da med noen av Kafkas egne seremonimestere. En forutsetning for å agere Knut Bjørnsen i ”Kvitt eller dobbelt” er at man kan lese. Både norsk og andre europeiske språk. Når engelske Paul Gascoigne blir til Pøul Kaskånn er det ikke å vente at man sitter som et lattermildt spørsmålstegn. Tar jeg ikke feil måtte den ulykksalige lese spørsmålet opptil flere ganger. Og like komisk var det hver gang.

Og utallige er de kryptogrammer som i en periode ble fremført. Tar dere denne?

– Hva heter de berømte alpinrennene?

Punktum. Her snakker vi om en skikkelig dypvannsfisk.

– De berømte alpinrennene hvor da? I Nederland? , ble det forsøkt fra flere vittige hold. Det er jo som kjent noen land å ta av. Til slutt ble stemningen såpass opphisset at den arme toastmaster hang med hodet. Og se; der fikk hun øye på resten av spørsmålet.

- I Østerrike………Beklager.

Da brisker vi oss litt. Spesielt de som faktisk har sett Hahnenkam-rennene live. Det sies at man ikke har mer moro enn den man lager selv. Men til tider har Kafkas egne komikere brakt oss til randen av sammenbrudd i opptil flere kategorier.

Mandagsklubben er det litt kjedelige navn på den løse sammensetning av trivia-freaks som jeg tilhører. Oppmann Opsahl må ha arvet både verv og myndighet etter sin legendariske Glimt-oppmanns far, for han styrer det hele med hard hånd. Selv bordplasseringen har han bestemt. Som eneste røyker har jeg fått tigget meg til en retrettmulighet på bordenden. Men det satt langt inne.

Stammen i laget er menn som har tilknytning til Telenor. På alle tenkelig måter. Jeg spurte allerede i starten for flere måneder siden hvilke jobber de hadde, men svarene var så vanskelige og så kryptiske at jeg har gitt opp å finne ut hva de driver med. Oppmannen har jeg kjent siden 1972, men jeg vet fremdeles ikke hva han driver med i sin bunker i Nedre Rønvik. Ikke hvor den ligger heller.

Men vi utfyller da hverandre på et slags sett og vis. Og det må vi. For i vår umiddelbare nærhet sitter rivalene over alle rivaler. Reservelaget. En tidligere knoppskyting av Mandagsklubben, er dette en samling skarpe tunger og hoder med blant andre Halvdan Sivertsen som medlem. Og de kan drive oss til kollektivt vannvidd. De har svart riktig på spørsmål så utspekulerte og djevelske at vi mistenker dem for å ha en idiot savant i sin midte. En blanding av Forrest Gump og Rain Man. Vi tror vi vet hvem det er, men tør liksom ikke si det høyt. Familien er sannsynligvis ikke underrettet.

Men nå har altså startskuddet gått for en høst og vinter i evig vånde. For er det virkelig meningen at vi skal vite hvilken nasjon som har 25 % av verdens kyr? Og hvor vidt Madagaskar er større enn Frankrike? Og undertittelen til filmen Dr. Strangelove ? Det er til å bli ytterligere sprø av.

Og fremdeles er spørsmålet over alle spørsmål ennå ikke blitt besvart, nemlig;

- Hva er meningen med livet?

De som tror de vet det, kan jo sende meg en mail.