E-fakturahelvete

Hver bidige sommerferie avstedkommer en ny aversjon. Et år var det bilturer over 400 mil, én vei, i fjor fikk jeg nok av galskapen på europeiske flyplasser hva sikkerhetskontroll angår, og i år har en nyskaping kalt e-faktura holdt på å ta livet av meg.

Etter 30 års innett kamp med datamaskiner har jeg tilegnet meg en brukbar innsikt. Ikke i maskinens indre liv. Det har ingen. Men hvordan man ved elektronikkens hjelp betaler regninger over nettbank. Så strømlinjeformet at det har gått Lindorff aldeles hus forbi. 

Men som Georg Davidsen i bodøbandet Few sang det; ”Time and tide waits for no man”. Derfor takket man, i et anfall av overmot, ja til å motta de månedlige regninger fra Telenor, Canal Digital, Sparebank1 Finans og Bodø Energi på e-faktura. Det ligger vel allerede nå i skriften at man burde vært skutt.

Jeg skal ikke dvele med en måneds slaraffenliv under Ligurias sol, bare kjapt forflytte meg til kveldstid fredag den 9. dennes. Vel ankommet arnen, og med et vanvittig sug etter innenlandske og lokale nyheter, er det å slå på tv. Den minnet fryktelig om de snøstormer vi stirret på i 1961 da sort-hvitt tv hadde kommet til bygds. Ingen rasende fikling med opptil fire fjernkontroller hjalp, så det ble å trekke inn på kontoret til pc-en. For der, som Bibelen sier, å telle levende og døde. 

Men aller først et besøk på mailserveren for å lese hva som var tilflytt av spam, generelt søppel og tilbud om Viagra. Maskinen stod, som hadde den inntatt 100 mg av sistnevnte medikament, i stein. Tidligere vegringer har lært meg en del triks. Ingen hjalp. Å ringe 05000 var under min verdighet, så i vilt raseri er det bare å gå dukknakket i halmen. Uten TV. Uten datalinje. Og mandags morgen er det man løfter av røret og ringer en god venn i Telenor. Hva fanden? Det skal han snarest ta rede på.

Det har seg dessverre slik, sier han minutter etter, at du har to ubetalte e-fakturaer. Linja er stengt. Det samme kan de fortelle meg hos Canal Digital. Frarøvet mine to kjæreste fritidssysler, er det at min samboer værer at jeg er i full oppløsning, og tar affære. Banken blir besøkt, regninger betalt, fax sendt, og man tror at alt er vel.

Det er bare til min sønn ankommer utpå ettermiddagen med en måneds akkumulert post. Sparebank1 Finans vil bare kort meddele at om vi ikke nå snart betaler purring nummer 3271512, så vil vårt lille billån måtte innløses i sin helhet! Og viser til tilsendt e-faktura. Med sin overlegne psyke må kvinnen ta turen til banken nok en gang.

Og tv-bildene kommer tilbake. Internett har aldri vært så koselig, bilen står trygt under tak og både undertegnede og Vårherre er i hver i sin himmel. I ei lita uke. Til klokka 00.30 natt til mandag. Da smeller det i to 40-watts pærer, og det blir stup mørkt. 

Det er den eneste gang jeg har takket kvinnen for sitt nesten erotiske forhold til t-lys. I et stearinflimmer sjangler jeg inn i et svart kontor, og henter fram en gammel faktura fra Bodø Energi. Og ringer feilmeldingen. Nei, de har intet hørt om feil i Storgata 44, og når lyset er på i entreen utenfor vår inngangsdør, er det at e-fakturaspøkelset atter flagrer over netthinna.

Så nervevrak var jeg, at da huseier kom klokka halv åtte neste morgen og slo på ei ukjent hovedsikring, var jeg fremdeles under e-fakturapsykosen. Men nå skal det ryddes opp. Om de så tilbyr meg 50 % rabatt for å betale med E-faktura, skal jeg be alle tilbyderne om å dra til Helvete. 

Så får de se hvor jeg har oppholdt meg den siste tiden.