Salmer og sanger jeg elsker. (Takk til kronprinsessen for inspirasjon!)

Etter innstendige råd fra både min lifecoach og medierådgiver henvender jeg meg herved til alle lesere av denne spalte. Mitt lille ærend er at jeg så gjerne vil dele med dere hvilke salmer og sanger som har betydd mye for meg gjennom et langt og utagerende liv.

Jeg ble gjort klar over at fargen på min aura var i blasseste laget, og en tiltakende negativ tone i mine arbeider ble påpekt fra flere hold. Dette er en situasjon jeg ikke kan leve med. Siden jeg p.t. ikke har midler til å presentere mitt utvalg på cd, er dette å anse som første skritt i en katarsis som skal gjøre meg stueren i de tusen hjem. Jeg gjør oppmerksom på at min tildelte spalteplass gjør at utvalget blir noe begrenset.

Brorson sier det så vakkert i salme nummer 559 i Landstad. ”Den store hvide flok vi se, som tusind bjerge fuld’ af sne”. Salmen vil for alltid minne meg om påsketurer i gisne hytter med rim på vattdynene, og endeløse skiturer med barn og pulk på slep. Samtidig som den trekker linjene helt tilbake til påsken for 2011 år siden, og en lignende strabase gjennom Golgata.

“Hava nagila” har fulgt meg siden de vakre junidager i 1967. Da tapre israelske soldater med utstyr fra sine venner amerikanerne, tok Midt-Østen med storm. ”Uru, uru achim! Uru achim b'lev sameach” sang vi. Teksten, som jeg ikke forstod før jeg slo den opp på Wikipedia i går, oppmaner alle brødre til å våkne med sang i hjertene. Den er ikke oversatt til arabisk, men hebraisk blir ikke vakrere enn dette.

Gildeskåls bidrag til Norges historie, forfatter, professor, lærer, målmann, minister og politiker, Elias Blix, har skrevet den ultimate fedrelandssang, ”Gud signe vårt dyre fedreland”. På tross at melodien er skrevet av en tysker. Jeg svulmer når ”vinter for vårsol røma”, og i den vakre teksten finnes ingen motsetninger mellom det nasjonale og det kristelige. Noe landets hedninger bør ta seg ad notam.

Nora Brockstedts hyllest til vår urbefolkning i Melodi Grand Prix i 1960, ”Voi voi”, har på disse 48 år blitt en del av vår kollektive bevissthet. Den formet vårt syn på samene helt til de fikk slå opp lavvo på Eidsvolds plass. Med Kautokeino-opprøret friskt i øye og sinn er det på sin plass å trekke noen linjer til vidda og miljøet der. Det gjøres så altfor sjelden.

Voi voi, om noen dager er det lørdag, du vet.
Voi voi, da vil en fager drøm bli virkelighet.
Voi, snart vil du komme ned til dalen og kjæresten din.
Voi voi, uken er omme, lørdagskvelden blir fin.

Ha en velsignet helg.