Alternativ tullball

(Jeg rir fremdeles en av mine store kjepphester. Denne ble skrevet for en tid tilbake)

I helga har Rønvikfjellet og Turisthytta vært invadert av engler og avdøde mennesker og dyr. De har svevet over firmamentet, men er dessverre bare blitt sett av et fåtall mennesker som besitter helt spesielle evner i ”ghostspotting”. Alternativbransjen har gjort et nytt strandhugg på våre kanter, og folket blir aldri det samme.

Kunstverkstedet Orion fra Tromsø sto for arrangementet i Bodø. I Brønnøysundregistrene står selskapet registrert på Anita Diana Løkvoll. Det må være hun som nå heter Anita Diana Boucht, og som foredro om ”Universets største hemmelighet”. Regnskapet for 2010 er også en hemmelighet, men noen stor butikk har det ikke vært. I 2009 gikk Løkvoll/Boucht en halv million i minus på sine arrangementer. Hun, og andre kolleger i bransjen, henter kanskje sin lønn i andre sfærer?

I tandem med et privatøkonomisk velvære uten sidestykke i verden, har nordmenn kastet vedtatte sannheter, medisinsk forskning og den rene fornuft på dynga. Vi strømmer til healere, kvantemedisinere og alskens sjarlataner for å rense kropp og sjel for oppdemt åndelig og fysisk slam. Det er ikke grenser for lidelser, tvil, angst, beven og ren åndelig skjærsild..

Da vår prinsesse fikk en tv-serie for å snakke med hester og andre ålreite dyr, ga det noen skumle signaler til folk. Det var som å bli fortalt at det ikke er så nøye at det ordinære sanseapparat gjennomgår en bypassoperasjon. Tankeoverføring og andre parapsykologiske fenomener er blitt akseptert, og ekteparet Behn skrev seg da også inn i den norske litteraturhistorien med sin skildring av en utenomjordisk pilegrimsvandring. Den revolusjonerte alt som tidligere var kjent om norsk flora og fauna, og nasjonen slukte det rått.

”Det er mye som ikke kan forklares, men intet som ikke kan skje”, skrev den nå avdøde helbreder Bruno Gröning. Ja, det ser faktisk slik ut. Det dukket faktisk opp representanter for Den Norske Kirke på dette himmelhundtreff. Rett nok liker kirken å titulere seg som ”folkekirke”, men det går faktisk en grense for folkeligheten. Den krysses når de stiller på messe sammen med individer som titulerer seg cand.san, og er utdannet i disiplinen Nevrolingvistisk Programmering.

Vi er gått fullstendig av skaftet. Og siden alt kan repareres, er en av de største vekstnæringene i landet befolket med terapeuter, bløffmakere, spåkjerringer, psykobabbel-sentra og sjelelige havarikommisjoner.

Tullskapen har ingen ende.