Post festum

Det begynner å bli noen år siden jeg gikk rundt og gledet meg til jul. Og det har ingen ting med min oppvekst å gjøre. Den var på alle måter normal. Kanskje bortsett fra at jeg var komplett omringet av kvinner i alle aldre. To bestemødre, en mor og to søstre. Det var ikke før man kom litt opp i årene at gleden ble avløst av en slags apati.

Jeg ser ikke bort fra at en tiltakende vegring mot å kjøpe julegaver er svært tett knyttet til min daværende, og miserable, privatøkonomiske situasjon. Det ble til at man tynte et allerede elendig budsjett for å skrape sammen gaver til de aller, og da mener jeg aller, nærmeste. Resten fikk gå for lut og kaldt vann. Og der la man grunnlaget for sitt framtidige, og nokså enkle julegaveinnkjøp. Selv etter at man kom i noenlunde lønnet arbeidet, har ikke antallet gaver tatt seg opp. Det er ikke bare nakne kvinner som kan lære seg å spinne.

Men samboer, eller ektefelle, må selvsagt ha en nokså dyr, og gjerne veldig liten gave. Statistikk viser at far kjøper dyrere gaver enn mor, og uten at det sies rett ut så er dette en blanding av dårlig samvittighet, avlat og fordi kvinnene påstår at de står for noen helt enorme matinnkjøp til jul. Aldri bugner det slik i skuffer og skap. Og noe av det vi putter i oss, kan da umulig være sunt?

Dadler og fiken må være kommet inn i våre juletradisjoner på ryggen av en eller annen halvreligiøs karavane som skulle minne oss på Vårherres liv på jord. I tidligere tider, da gebisset var en fast dental bestanddel, kunne man få seg mang en god latter når disse to sugende Midtøsten-frukter satte seg bom fast i ganen på familiens eldste. Og fremdeles er både dadler og fiken noe av det mest amalgamdrivende man kan tenke seg, og bør skys som pesten. En tannlegeregning på toppen av julehandelen er direkte ødeleggende for husholdningens økonomi.

Hva annet bør man sky? Sukat. Wikipedia skriver følgende om uvesenet som plutselig kan dukke opp i ei julekake foran ditt intetanende nebb.

- Sukat (av latin sucus, saft) er skallet av en sitrusfrukt (oftest Citrus Medica) som er utlutet og kandisert. Sukat er mye benyttet av krigsgenerasjonen som tilsetning i blant annet den tradisjonelle julekaken. Sukaten var et kjærkomment og populært innslag i et ellers sparsommelig kosthold i krigsårene, og det var stor stas når årets første sukatjulekake ble servert.

Der fikk vi det. Utlutete og kandiserte skall. Hva om vi heiv hele krigs-sukaten på dynga? Sammen med alle biografier om ”Gutta på skauen”. Nå må snart den helsikes krigen være over.

Den som ikke er over, er krigen med å få budsjettet i balanse etter alle utskeielsene. Den starter rett over nyttår. For riktig å skakkjøre oss totalt, har finansnæringen utstyrt oss med noen glimrende redskaper. Kredittkortene. De er blitt De Hellige Tre Konger. De kommer dessverre ikke med røkelse og myrra, men med 25 prosent renter på hovedstolen.

De siste årene har kredittkortselskapene kastet kort etter folk, med det resultat at hver eneste nordmann i snitt skylder femsifrede beløp. Vår gjeld øker med flerfoldige prosent hvert eneste år, og nå skylder norske husholdninger milliarder. Og forbrukslån troner øverst på gjeldspyramiden.

Hvordan, og når, disse skal betales vet sannsynligvis kun han som denne høytiden er til minne om.