Helt korka 

 

Debatten om naturkork kontra skrukork og andre syntetiske alternativer får puristene til å se rødt. Der gjelder bare én tenkelig måte å forsegle en vinflaske på. Nemlig med kork fra korkeikens bark. Hva er dette materialet som irriterer og gleder? 

 

Korkeik er et mellomstort, eviggrønt tre. Det blir opp til tjue meter høyt, og har en tykk bark som høstes hvert tiende eller tolvte år. Det betyr at ett tre kan høstes fra 15 til 25 ganger, da de blir svært gamle. Høstingen skader ikke treet, og et nytt lag av kork gror til, noe som gjør korkeika til en fornybar ressurs.  

 

Portugal står for 50 % av verdens korkhøst, og der er treet nesten hellig. Det har vært en sikker inntektskilde for bønder i mange år, og trærne kan kun felles hvis de er gamle og uproduktive. Men også i Spania, Algerie, Marokko, Frankrike, Italia og Tunisia er korkeika viktig, og dekker hele 2,5 millioner hektar. 

 

I 400 år har kork vært middelet for å tette vinflasker, men nå får den sterk konkurranse. Det har å gjøre med mange ting, men mest av alt fordi vi nå drikker stadig mer moden vin som kan nytes dagen den blir innkjøpt. Lagring av vin binder opp kapital og er en risikosport for dem med masse peiling og en del penger.  

 

Naturkorken ble brukt også i klassisk tid. Hos grekerne, etruskerne og romerne var amforaen den viktigste beholderen for oppbevaring og transport av vin. Den gang som nå, var det nødvendig å beskytte vinen mot oksygen, slik at den ikke ble til eddik. Store ”leiver” av kork ble lagt på topp, og grekerne helte harpiks på overflaten for å hindre oksidering. Derav kommer den litt spesielle ”furusmaken” som man tydelig kjenner i hvitvinen Retsina. 

 

Men det var først på 1600-tallet at naturkork virkelig ble tatt i bruk. Engelskmennene fikk til å produsere flasker på industriell basis, og skapte et stort marked for kork.  

 

Når kom korketrekkeren? Første gang vi hører om den er fra Nehemiah Grew i 1681. I tidsskriftet Museum Regalis Societatis, nevner han en stålspiral til å trekke korken ut av flasken.  

Nå lever korken på lånt tid.  

 

Og til ukens vin trengs ingen trekker.  

 

Den skal konsumeres fersk, og har derfor fått skrukork.